Kreta – litt mer enn strandliv

3 dager før avreise bestilte jeg en tur til Kreta med Carpe Diem singelreiser, mitt favoritt reiseselskap. Her reiser alle alene og man får en fellesskaps følelse og nye venner fordi vi reiser alene og alle har interesse av akkurat denne turen. Perfekt for de som ikke har noen å reise sammen med. Noen ganger er det veldig OK å komme til «dekket bord» hvor alle utflukter og måltider er lagt opp.

Vi var 20 stk pluss reiseleder som dro fra Gardermoen denne ettermiddagen og dermed var vi ikke på hotellet i Rethymnon før på kvelden, så da ble det bare innsjekking og middag på hotellet.
Hotellet lå på strandpromenaden og siden det var så varmt når vi var der i april 2018 brukte vi 40 – 45 min å gå inn til gamlebyen i Rethymnon.

Rethymnon er Kretas tredje største by og har ca 42000 innbyggere
Kreta er den største greske øya og den 5 største øya i Middelhavet

Etter frokost dag 2 gikk vi inn til gamle byen hvor guiden vår møtte oss. Guiden vår var gresk og bor i Rethymnon, men etter et år på folkehøyskole i Åsane for over 20 år siden snakket hun norsk, vi var veldig fornøyd med henne og det er andre gangen hun var guide på denne turen med Carpe Diem. Etter en omvisning og litt historie i gamlebyens små snirklete gater var det lunsj og litt tid på egenhånd før vi på ettermiddagen skulle på vinsmaking på en vingård en times busstur fra hotellet.
I landsbyen Vatolakkos ligger den koselige vingården Manousakis hvor de produserer vin under navnet Nostos. Vi fikk en omvisning på gården og etterpå ble det vinsmaking. Siden jeg ikke drikker alkohol vet jeg ikke hvordan vinen smakte, men jeg hørte av de andre at noen av vinen var gode og andre ikke fullt så gode.
Når jeg hører ordet vinsmaking tenker jeg lukt, skyll og spytt slik proffene gjør, men på slike turer er det smak, svelg og kan jeg få litt mer. Det var noen som kommenterte dette, for de hadde forventa seg ordentlig vinsmaking.
På kvelden gikk vi inn i gamlebyen for å spise en god middag slik vi også gjorde de andre kveldene. De dagene middagen ikke var inkludert fant allikevel reiselederen en restaurant med god mat hvor spiste.

Dag 3 var fridag, det vil si det var ikke noe opplegg så vi kunne finne på ting å gjøre på egenhånd. Vi var 10 stk som gikk Imbros ravinen den dagen. Imbros ravinen er 8 km lang, begynner på 750 meters høyde og ender nesten på havnivå i landsbyen Kommitades. Noen gikk den på under 2 timer, mens andre brukte borti 3 timer, jeg lå midt på og brukte ca 2,5 time.
Da vi begynte å gå var det 4 stk som forsvant med en gang, mens vi 6 andre dannet bak troppen, halvveis hadde vi et lite stopp og da forlot jeg baktroppen og gikk resten av veien alene. Vel igjennom spiste vi lunsj før vi ble busset tilbake til hotellet.
På kvelden gikk de som ville inn til byen og spiste middag på restauranten Avil.

Dag 4 henta bussen oss på hotellet og vi dro opp i høyden til den økologiske gården Enagron i Axos. Der drives alt økologisk og vi fikk en omvisning hvor vi lærte om urter og etterpå fikk vi smake på olivenolje, urtete og kaker som kun lages på Enagron. Dette er andre gangen jeg er på Enagron og jeg sa at neste gang jeg kommer så husker jeg alt det vi har lært om urtene ? Frøene i Johannesbrød frukten kalles karat og er svært jevne i størrelsen og ble brukt som lodd av handelsmenn.
Enagron tilbyr også overnatting og turer i nærområdet.
Så var det tid for lunsj i Anogia en landsby litt høyere opp i fjellet. Mat er noe de kan på øya og jeg liker det veldig godt, det kommer den ene retten etter den andre og du vet ikke hvor mange retter som kommer, så vi blir veldig mette ? Etterpå var det godt å rusle litt rundt i Anogia og se på alt det fine de lager, duker, klær osv.
Innbyggerne i Anogia stod sentralt i Kretas motstandskamp under andre verdenskrig. Etter å ha kidnappet en tysk general for så å gjemme han i Anogia, tok tyskerne en grusom hevn. Hele landsbyen, med unntak av kirken, ble brent ned. Alle menn ble drept. En av årsakene til at Anogia har et rikt kulturliv og tradisjon, er at enkene begynte med håndarbeid i form av veving for å overleve på egen hånd. Landsbyen ble i typisk kretisk ånd bygget opp igjen etter tragedien.  

Dag 5 startet med noen timer ved bassenget før vi dro til den autentiske og koselige landsbyen Arolithos utenfor Heraklion hvor vi lagde vår egen middag, gemista (tomater og paprika fylt med ris og grønnsaker) dolmadakia (drueblader fylt med ris og grønnsaker) ntakos (brød med tomat og feta), tzatziki og til dessert sarikopita (kake med ost og honning) i tillegg fikk vi servert div kjøtt. Vi fikk også en omvisning på museet der som inneholdt ting fra gamle dager.

Dag 6 var fridag så da gikk jeg meg en lang tur i nærområdet før jeg la meg på stranda.
Noen dro til Spinalonga, øya hvor de spedalske i Hellas ble sendt til i perioden 1903-1957. Jeg har lest Øya av Victoria Hislop to ganger og var på Spinalonga i august 2013 (bildene er fra Spinalonga er fra 2013). Jeg er glad jeg tok den turen og jeg kjente meg igjen fra boka.
TV-serien To Nisi – ØYA er basert på Victoria Hislops roman – 26 episoder á 1 time – En av verdens beste TV-serier nå med norsk tekst.

Dag 7 bar det opp i fjellet igjen til Τhe Shepherd’s Shelter i Krana en geitefarm som drives på gamle måten.
Vi gikk 40 min oppover, da bussen ikke fikk plass på veien og i svingene som vi kalte Trollstigen.
De har 600 geiter og sauer som de melker og klipper for hånd.
Vi fikk en omvisning på gården med tresking, klipp av sau, melking av sau og geit, melken lagde vi ost av. Jeg fikk for første gang klippe en sau. Etterpå spiste vi antikrist geit og mye annen god gresk mat.

Dag 8 På tide å pakke kofferten og vende nesa nordover (snufs) men først en tur til min favoritt by på Kreta, Chania. Chania er den nest største byen på øya med ca 55000 innbyggere og det er også her flyplassen ligger.
Etter en liten omvisning og lunsj var det tid på egenhånd før vi dro til flyplassen.

Håper jeg snart kommer igjen?

Bøker hvor handlingen foregår på Kreta, det finnes mange flere men det er disse jeg kommer på i farten
Øya av Victoria Hislop
Øyas hemmelighet av Patricia Wilson
Kreta-døgn av Tove Nilsen