Den italienske rivieraen med blant annet Moneglia, Portofino, Cinque Terre, Sestri Levante og Pisa

Da jeg leste om denne turen i februar 2017 var det ingen tvil om at jeg skulle til Italia i juli, Portofino og Cinque Terre var stedene som gjorde at jeg bestemte meg for denne turen, og så kom all den gode maten i tillegg ?

Når jeg sier jeg har vært på den italienske rivieraen får jeg ofte spørsmål om hvor det er, da er svaret oppe i svingen på Middelhavet siden.

En varm torsdag, en uke etter at jeg hadde kommet hjem fra Kefalonia Hellas, så bar det ut i verden igjen. Denne gangen var vi vel 24 ukjente som satt oss på flyet på Gardermoen og møtte vår reiseleder på flyplassen i Pisa. Så var det ca 1,5 time i buss før vi kom til Moneglia på Liguriakysten hvor vi skulle bo i en uke. Vi var på hotellet ca ved midnatt så da var det bare å sjekke inn, spise matpakka og legge seg.

Vei til hotellet og videre til Moneglia gikk i gjennom en tunell som er enveis kjørt og trafikklysregulert. Ca midt i tunellen svingte vi av veien og stoppet på en trafikklomme, der gikk vi av bussen og så må vi opp en snirklete vei til hotellet, bagasjen vår ble heldigvis hentet med bil. Det er her bussen vår hentet oss når vi skal på tur. Det er flere slike avkjørsler i tunellen og de kommer brått på.

Dag 2 hadde vi fri sa da gikk hele gjengen en tur i ingenmannsland. Reiselederen trodde det gikk en vei fra hotellet og ut til odden og dersom det gjorde det så fant vi den ikke, men utsikten var bra. Det ble en svett tur så da var det veldig deilig å komme ned til stranda å få seg en dukket. På stranda var det slike plagsomme selgere som solgte klær, briller, klokker osv og de maste veldig, men vannet og selskapet av medreisende var bra. Så var det å finne veien hjem igjen, gjennom små gater, opp en annen snirklete og smal bakke, ifølge fitbiten min så tilsvarte veien fra stranda og til hotellet 13 etg. Vi hadde valget med å gå opp og ned bakken eller ta taxi, jeg gikk hver gang. Siden jeg var på ferie vet jeg ikke hvor lang tid vi brukte på denne strekningen, men i følge google maps er det 700 meter.
På kvelden bar det ned i sentrum igjen for en velkomst middag hvor vi fikk servert pasta, kanin og dessert. Siden jeg ikke spiser svin (jeg får leddsmerter) spør jeg alltid hva vi får servert og da jeg fikk vite at det var kanin smilte jeg og ei til som satt i nærheten fra øre til øre, mens flere rundt oss dytta tallerken til side og nekta å spise. Så bar det opp bakken igjen.

Dag 3 tok vi bussen til Santa Margherita, kjendisenes by, her hadde de til og med rød løper på fortauet fra Rapallo til Santa Margherita. Her møtte vi guiden vår og tok båten til den koselige fiskerlandsbyen og kjendis feriestedet Portofino. Portofino er en gammel fiskerlandsby som har historie fra før år 1000. På slutten av 1800-tallet begynte velstående turister å komme hit og innen 1950 var turisme større enn fiske her.
Vi så store luksus yachter ligge ved brygga, vi besøkte kirken Chiesa San Giorgio fra 1154 med veldig fin mosaikk på kirkebakken, gravplassen, rusla litt rundt og spiste lunsj og is. Portofino er ikke stedet du handler hvis du ikke har et lass med penger.
Så tok vi båten videre til San Fruttuoso en liten bukt på andre siden av halvøya. Etter en liten runde i bukta hvor vi var innom San Fruttuoso kirken fra 1500-tallet var det tid for en dukkert utenfor La Cantina i et klart vann. På vei tilbake til båten gikk jeg opp til Torre Doria for å få utsikt over bukta.
Siden dette er en liten bukt måtte båter ankre opp litt utenfor og så ble de fraktet inn i robåter. Båten vi kom med hadde egen brygge.
Nei, vi fikk ikke sett statuen av Jesus som står 17 meter under vann, for å kunne se den må du kunne se under vann enten ved å dykke eller en undervannskikkert.

Middagen var take away pizza som vi spiste på hotellet.

Bok om Portofino: En himmel av brev av Alyson Richman. Jeg leste boka før jeg dro men jeg kjente meg ikke igjen.

Dag 4 hadde vi fri så da var det ned på stranda og jeg gikk meg en tur rundt i Moneglia for å se meg omkring.
Da vi skulle spise middag på kvelden var det ikke bestilt bord til oss noen steder så vi endte med å spise på forskjellige steder, da var vi mange som var misfornøyde. Mange av oss har vært på flere Carpe Diem turer tidligere og da er vi vant til at når vi møtes på kvelden så vet vi at det er bestilt et bord til oss på en restaurant hvor vi skal spise sammen.

Dag 5 var det Cinque Terre som sto på programmet. Vi begynte med å ta toget til Riomaggiore som er den sydligste fiskelandsbyen og den dagen kjørte vi 7 tog til sammen siden vi tok tog mellom alle 5 stedene, det var noen som gikk mellom Corniglia og Vernazza. Vi hadde med oss en italiensk guide.
Byene heter fra sør til nord
Riomaggiore
Manarola
Cormiglia
Vernazza
Monterosso al Mare
Alle 5 byene var koselige på sin måte, min favoritt ble Vernazza. I Monterosso al Mare den nordligste fiskelandsbyen ble det vinsmaking. Det ble en slitsom tur med mange inntrykk så denne dagen orka jeg ikke å gå ned i byen for å spise middag, jeg hadde noe snack på rommet.

Dag 6 gikk ferden til Sestri Levante og matlaging på Ex Convento dell’Annunziata et kloster fra 1469. Her lagde vi lunsj som var en blanding av pizza og focaccia med forskjellig fyll og som smakte veldig godt. Etterpå ble det vinsmaking og jeg fikk smake en veldig god lemonade som er lagd i nær området. Mens vi venta på at maten skulle bli ferdig gikk noen av oss tilbake på kjøkkenet og så at de som jobba der lagde en veldig god salat som vi gleda oss til å smake, skuffelsen ble stor da vi fant ut at den var til de ansatte.
De ansatte som var sammen med oss var to søstre og mannen til den ene, i begynnelsen var vi litt usikre på hvem han var gift med da begge kalte han «my husband». Da vi dro kalte vi han alle «my husband»
Etterpå gikk vi litt rundt i byen og bada før vi reiste hjem igjen.

Dag 7 var det fridag igjen og da var det ned på stranda. På kvelden var det avskjedsmiddag.

Dag 8 og hjemreisen sto for tur, men først rakk vi noen timer på stranda. På vei til flyplassen i Pisa rakk vi innom det skjeve tårnet i Pisa selv om det ikke sto i programmet, dette var noe alle var fornøyd med. Vi kom dessverre ikke opp i tårnet på grunn av lang kø og liten tid. Ser i årets program at Carpe Diem har lagt inn et stopp ved det skjeve tårnet i Pisa.
Det skjeve tårner er et frittstående klokketårn til katedralen i Pisa og er bygd av carraramarmor, det samme som operaen i Oslo. Marmor utbruddet ligger litt nord for Pisa, det syns godt fra motorveien.  Første bygge periode var fra 1173 til 1178, da hadde de bygd 3 etg og tårnet hadde allerede begynt å bli skjevt fordi fundamentet er kun 3 meter og er bygd på ustabil grunn. I 1272 startet bygningen opp igjen etter nesten 100 år med krig og da bygde de 4 etg i vinkel for å kompensere skjevheten. Så stoppet bygningen igjen. I 1372 begynte det siste byggetrinnet og det var klokketårnet.