Øyhopping i indre Oslofjord

Her om dagen dro jeg og ei venninne på øyhopping i Oslofjorden, vi kjøpte oss dagskort på ruter, tok båten fra Aker brygge og besøkte Bleikøya, Lindøya og Nakholmen. I sekken hadde vi med oss mat, noe snop og masse vann siden vi valgte en dag hvor det var meldt 28 grader. Det er butikker på alle øyene hvor man kan få kjøpt dagligvarer, is, litt bakevarer og litt krimskrams, men butikkene er ikke åpne hele tiden.

Første stopp var Bleikøya som ligger 2 km fra Aker brygge. Øya er ca 1 km lang, 125 dekar og har ca 90 hytter med grunnflate på 25-32 kvm, de eldste fra 1926, gården Bleikøyplassen som har vært bebodd av samme familie siden 1700-tallet og et naturreservat på nordsiden. Huset hvor butikken ligger ble bygd i 1864 og fra 1885 leide Oslo kommune villaen og brukte det som sanatorium, forfatteren Oskar Braaten var som barn innlagt ved sanatoriet. På høyden midt på øya er det et minnesmerke over falne fra andre verdenskrig.
Siden jeg er turner må jeg ta med at i 1861 var det et stort turnstevne her.

Så gikk turen til Lindøya som sommeren 1920 var base for Norsk Luftfartrederis sjøflyruter, da Norge ikke var klar for flyruter ble den nedlagt på høsten samme år.
På øya som er på 410 dekar ble det i 1922 gitt tillatelse for bebyggelse av maks 300 hytter, med maks grunnflate på 40 kvm. I juni 2018 ble en falleferdig hytte på 15 kvm solgt for kr 2,6 mill. Det finnes også et naturreservat her.
Vi gikk i land på Skytterbryggen på østsiden av øya, spiste lunsj ved bautaen som viser Christiania-meridianen fra 1850 før vi gikk over til vestsiden og tok ferja fra Romerbryggen over til Nakholmen.

På Nakholmen (skrives både med en og to K) som er på 137 dekar ligger det 182 hytter på maks 40 kvm hvor den eldste er fra 1923, også her finner vi et naturreservat. Øya ligger ca 3 km fra Aker brygge.
I 1816 ble det bygd en optisk telegraf eller klappe telegraf på høyden sørvest på øya. Dette var en av en kjede optiske telegrafer som skulle varsle om fremmede skip under Napoleonskrigene.

Om alle 3 øyene kan man si at
Det ble teltet på de fra begynnelsen av 1900-tallet
De fikk vann og strøm på 1950-60-tallet
Karl XIIs soldater lå i dekning for kanonbeskytningen fra Akershus festning 21.03.1716
De lå under Hovedøya klostergods
De kan nås med ferge fra Aker brygge

 

I august i fjor var vi også på øyhopping, da besøkte vi Langøyene og Gressholmen.
Langøyene er øya uten hytter og den eneste øya hvor det er lov til å telte, den har også en fin strand på sørsiden. Den ligger i Nesodden men disponeres av Oslo kommune.
Langøyene var i utgangspunktet to øyer med et sund i mellom. Norges første sement fabrikk lå på Nordre Langøya fra 1837 til 1938.
Rundt 1900 var det behov for ny søppelplass i Kristiania og i 1902 kjøpte byen begge øyene, senket gamle skipsvrak i begge endene av sundet og la ut lenser for å demme opp mellom øyene. Fra 1904 til 1948 var stedet søppelplass. I dag finner vi en gresslette der søppelplassen var, innimellom dukker det opp skår fra kopper og kar fra det var søppelplass.
Sommeren 2020 vil Langøyene være stengt på grunn av sikring av avfallsdeponiet
«Prosjektet innebærer at det gamle avfallsdeponiet sikres mot direkte kontakt av forurensede masser på sletta og utlekking av miljøgifter til fjorden, samtidig som strandfasiliteter og brygger oppgraderes, og ny løsning for vann og avløp etableres» Ref Oslo Kommune 2018.

Gressholmen, Rambergøya og Heggholmen henger i hop.
På disse øyene finnes Gressholmen kro, Heggholmen fyr et av de eldste fyrene i indre Oslofjord, rester etter Oslos første flyplass Gressholmen sjøflyhavn (1927-1952) som tyskerne tok i bruk under andre verdens krig og Gressholmen-Rambergøya naturreservat med et verdifullt våtmarksområde. Ellers så har Christiania skytterlag holdt til her og rester av Gressholmens skytteranlegg finnes rett nedenfor kroa, en mur som anviserne satt bak og Lilleborg fabrikker opprettet et såpekokeri her på slutten av 1800-tallet og det var i bruk frem til 1965.

Hovedøya har jeg besøkt flere ganger og den er vel den mest kjente øya. Øya inneholder restene etter Hovedøya kloster et Cistercienserkloster som ble grunnlagt i 1147 og var aktiv til 1532, er et populært utfart sted om sommeren med mange badeplasser rundt om på øya og selvfølgelig (vil jeg nå si etter å ha skrev om alle øyene) har den et naturreservat. Gammel historie sier at det går en underjordisk tunell fra Hovedøya og til ruinene i Gamlebyen, men ingen har funnet den.
Da Cistercienser munkene kom hit i 1142 sto det allerede en toskipet kirke her. Munkene eide etter hvert 443 eiendommer rundt omkring i Oslo blant annet, Ullern, Bygdøy, Frogner og Bogstad. I 1532 opphørte driften og etter en brann ble klosteret redusert til et steinbrudd som Akershus festning og slottet har hentet stein fra.
Følgende bygninger finnes på øya; fem krutthus fra 1826-1827, Komandantboligen fra 1850, Lavettehuset fra 1847, Norges største utmurte bindingsverk hus

Hovedøya har vært brukt til følgende
Skipsverft på 1600-tallet
Forsvarsverk under Napoleonskrigene 1807 til 1814
Karantenestasjon 1872 til 1931
Offentlig bad 1914
Badeanlegg 1924-1951
Interneringsleir for kvinner som hadde hatt forbindelse med tyskerne 1945-1946
Midlertidige boliger for å avhjelpe bolignøden, frem til 1964

På slutten av 1940-tallet og til langt ut på 1960-tallet var det snakk om å lage en folkepark på Hovedøya med tivoli og eventuell dyrehage, og det skulle bygges en bro mellom Revierhavna og øya.