Amalfikysten i mai

Tidlig tidlig om morgenen fredag 13. mai med flyavgang fra Gardermoen kl 06:00 dro jeg på min første Carpe Diem tur. Ganske så nervøs og jeg angret nesten på at jeg hadde bestilt turen siden det var en så tidlig avgang, men gjengen på 19 personer snakket nesten som gamle kjente før vi gikk om bord på flyet.

Etter en flytur med mellomlanding og flybytte i Frankfurt og en busstur fra Napoli til Sorrento halvøya sjekket vi inn på hotel Cristina som ligger på en høyde over byen med utsikt utover Napolibukta. Siden det var en stund til middagen dro vi inn til Sorrento sentrum, noen til fots og noen med hotellbussen. Sorrento ligger på klippene så det er bratt både ned til vannet og opp til hotellet, det er et lite sentrum med smale koselige gater. På kvelden var det middag på hotellet. Vi spiste alle middagene på hotellet.

Dag 2
Etter en regnfull natt med lyn og torden (det regnet hver natt, men om dagen var det opphold) ble det opphold da vi satt oss i bussen for å kjøre nedover Amalfikysten som står på Unescos verdensarvliste. Første stopp var Portofino en koselig by ved vannet som klamrer seg fast oppover fjellet, eller som John Steinbeck sa «verdens eneste loddrette by». Byen er blitt turifisert, men det er mye fint å se på og går man litt oppover får man en fantastisk utsikt over byen. Handlingen på stranden i filmen «Under the Tuscan Sun» fra 2003 foregår i Positano.

Neste stopp var Amalfi og på veien dit kjørte vi forbi Hotel la Luna, et tidligere fransiskanerkloster, hvor Henrik Ibsen bodde i 1879 da han skrev «Et dukkehjem». Ibsen bodde også i Sorrento på 1860-tallet på hotel Tramontano og pensjonatet La Rosa Magra som i dag er et privat hus.
I Amalfi besøke vi Amalfi katedralen Cattedrale di Sant’Andrea fra 1200-tallet som ligger vegg i vegg med en basilika fra 800-tallet kirke. Basilikaen er bygd på restene av en tidligere kirke fra 595 som igjen skal være bygd på restene av et romersk tempel. For å komme opp til katedralen må du gå opp en trapp med 62 trappetrinn.

Siste stopp var byen Ravello en høytliggende småby og villa Rufolo. Villa Rufolo er fra 1300-tallet og var i sin tid den største og dyreste villaen på Amalfikysten. I 1851 etter år med forfall begynte botaniker Sir Francis Neville Reid å renovere husene og hagen som nå er åpen for publikum hele året, det holdes flere konserter her. Hagen er flott med mange blomster, trær og fisker, noen av bygningen er i bruk mens andre er i ruiner.
I 1880 besøkte Richard Wagner Villa Rufolo og ble så inspirert at han skrev akt 2 av operaen Parsifal her.
Siden vi hadde kjørt langs kysten på vei nedover kjørte vi innlandsveiene hjem igjen.

Dag 3 var en fridag, men nesten alle valgte å dra over til Capri, en liten båttur unna. Capri er to topper med en slette imellom og på grunn av pirater bodde innbyggerne på toppene, Capri og Anacapri (Anacapri = over Capri)
Nå har det seg sånn at jeg ikke er så glad i båter og siden det var litt sjø så kasta jeg opp på vei over, men det var ikke verre enn at det gikk helt fint å stå i en fullstappa buss på svingete veier opp til Anacapri og Villa San Michele.
Villa San Michele ble bygd av den svenske legen Axel Munthe (1857-1949) på restene av keiser Tiberius gamle villaer og er i dag museum (dette visste jeg ikke da vi kom ut dit). Axel bodde selv på øya fra 1890-tallet og ga ut boka «Boken om San Michele» i 1929, som inneholder hans memoarer, men det er mange som tviler på om alt som er skrevet der er sant.
Når vi skulle ned til Capri igjen gikk vi de fønikiske trappene fra Villa San Michele og ned til havnen, 1,6 km og 921 trappetrinn, det er ikke trapper hele veien. Dette var tidligere hovedveien opp til Anacapri.
Vel nede tok vi kabelbanen opp til Capri, denne tok 15 min. Vel oppe kom vi til et sentrum som er større enn det som er på Anacapri, der var det butikker for de som ville bruke mye penger. Vi gikk over øya til Augustus’ hager, botaniske hager, og så ned på Via Krupp en sti med hårnålssvinger, Marina Piccola og Faraglioni.
Det ble ingen besøk i den blå grotte på grunn av været.
Båtturen hjem gikk bra, jeg sto ute istedenfor å sitte inne.

Dag 4 var grunnen til at jeg valgte å dra på denne turen, vi skulle til Pompeii.
Siden jeg var på en utstilling om Pompeii i 1985/86 i Oslo har jeg hatt lyst til å besøke Pompeii og jeg ble ikke skuffa.
24. august år 79 e.kr hadde Vesuv et utbrudd som dekket Pompeii med 6 meter aske, så byen ble ikke begravet men frosset i tid. Under utgravingen fant arkeologer hulrom etter mennesker og dyr og ved hjelp av gips klarte de å lage avstøpninger av de i den stillingen de hadde da Vesuv hadde sitt utbrudd. Vi så hus med og uten inventar, vi så kjøkken med oppbevaring, bad, fresker, mosaikk. Det var gater med avløp, overganger dersom det ble mye vann i gatene og skilt som viste vei.  Det er et stort område og vi rakk ikke overalt. De er fortsatt ikke ferdig med utgravingen.
Pompeii museet ligger i Napoli og det inneholder mye av de de har gravd ut, dessverre var det stengt den dagen vi var i Napoli.
Etterpå var det pizzabaking og lunsj oppe i fjellene.

På dag 5 var det på tide å forflytte litt mer på oss så vi pakket koffertene og dro til Napoli. Først kjørte vi litt rundt i Napoli før vi gikk en tur i sentrum og spiste pizza lunsj. Jeg har hørt og i ettertid sett på TV at Napoli er en veldig fin by, men jeg husker ikke så mye av hva vi så da guiden vår var lite motiverende.
Jeg tok ingen bilder i Napoli.
Etterpå tok vi ferje over til Ischia hvor vi skulle bo resten av turen, må innrømme at jeg grua meg til båtturen, men jeg sov nesten hele veien og turen var på ca 50 minutter.
Vel fremme på hotell Continental Mare sjekket vi inn og sjekket omgivelsene. Hotellet har to basseng og en steinstrand hvor det lønner seg å ha badesko.
Her ble også alle middagene spist på hotellet.

Dag 6 og 7 var fridager på Ischia.
Noen gikk ned til byen for å shoppe og se. Veien til byen er en liten gangvei mellom husene, da går man forbi Spiaggia Degli Inglesi en fin liten stand hvor det er greit å ha badesko. I byen, etter havnen, er det flere sandstrender.
Andre ting å gjøre på øya; SPA, fjellturer, Villa Ibsen i hellinga over byen Casamicciola, Castello Aragonese fra 474 f.kr. Eller man kan ta båten ut til naboøya Procida hvor blandt annet The Postman, The Talented Mr. Ripley og en 30 talls andre filmer er spilt inn.

Dag 8 var det tidlig opp for hjemreise med mellomlanding i Frankfurt. Den dagen kjørte jeg buss, båt, buss, fly, buss, fly, tog og t-bane.