Håøya, naboøya til Oscarsborg

Håøya i Frogn er med sine 5,2 km2 den største øya i Indre Oslofjord, den ligger nordvest for Drøbak og er naboen til Oscarsborg. Den er delt i tre Sørøya, Mellomøya og Nordøya (Nordre Håøya), det høyeste punktet er 229,4 meter og ligger på Sørøya. Den sørøstlige delen av Sørøya er en del av Oscarsborg og eies av Forsvaret, resten av øya eies av Oslo kommune. På 1400-tallet anla Maria kirken i Oslo en urtehage her så derfor har øya mange blomster og urter. Alle planter og dyr er fredet. Ligger langs kystleden/kyststien.
I 1937 kjøpte Oslo kommune den delen av øya som ikke eies av Forsvaret, rev 66 av øyas 88 bygninger og planerte til teltplass og leirområdet. Har hørt at flere har vært på leirskole her.

Kart over Håøya. Ved den røde oila gikk vi opp til venstre for å komme til batteristillingene
Kyststien Historisk vandrerute

For å komme hit tar man båten fra Aker brygge til Drøbak/Son ca 1 time, eller motsatt vei, den går kun i sommer månedene og legger til ved Sagbukta. Det er flere badeplasser her og du får kjøpt lokalprodusert mat på Håøya Naturverksted som ligger på vestsiden av Mellomøya, de har Kasjmir-geiter som beiter fritt på øya. Anbefaler å ta med mat og drikke hvis du skal være her en hel dag. Det finnes flere vannposter på Mellomøya.

Håøya Naturverksted
Løse geiter
Kasjmir-geiter
Kasjmir-geit
Plante i bur

Vi har vært på Håøya to ganger og vi har fortsatt ikke fått sett hele øya, kan komme av dårlig planlegging, øya er 5,5 km lang, eller at vi er så nysgjerrige at vi går utenom veiene, helst det siste ? Det kan bli flere turer hit.

Sørøya
Denne delen av Håøya er vanskelig tilgjengelig, men kan utforskes til fots via Sagbukta hvor rutebåten legger til eller via Batteriveien som begynner ved den gamle militærkaia på sørøst siden av øya. Den beste måten å se Sørøya på er å bli satt i land på militærkaia og gå over øya. Batteriveien ble bygget mellom 1891 og 1917 av Forsvaret og går opp til de fire store nedlagte batteristillingene, Haubitsbatteriet (1894-1943), Øvre toppbatteri (1898-1934), Nedre toppbatteri (1894-1943) og Varden luftvernbatteri (1917-?). Ingen av disse har vært i drift. Boltene langs veien ble brukt til å hale opp kanonene med.
Stien fra Sagbukta er blåmerka og går opp i ura til venstre ved teltplassen. Det er innimellom noen «tursti» skilt og røde piler, noen ganger var vi litt usikker på hvilken retning vi skulle for det er skog overalt, men tenk logisk.
Store deler av Sørøya er naturreservat.
I februar 1942 ble de eneste beboeren på øya, oppsynsmann Svendsen og hans to søstre, beordret av okkupasjonsmakten om å flytte over til Kaholmen, en liten øy bak Oscarsborg for tyskerne skulle i all hemmelighet henrette og gravlegge to menn, det samme skjedde i mars samme år, men da var det fire menn som ble henrettet. Det de ikke visste var at Svendsen hadde besøk av sin tredje søster som ble igjen på øya og fikk med seg det som skjedde.
I 1822 gjemte Ole Høiland seg i en hule på vestsiden av øya, den er vanskelig å finne.

Jeg håper at jeg til våren kan være med på Festningsmarsjen, for målet er da disse batteristillingene.

Ura opp fra teltplassen
Merking på Sørøya
Her har noen lagd en pil av kvister og stein
Sørøya
Varden luftvernbatteri

Mellomøya
Fra 1915 til 1918 produserte A/S Haaøen Fabriker sprengstoff her, fabrikken ble lagt ned i 1918 etter en eksplosjon i et laboratorium. Fabrikken ble opprettet da det var stor etterspørsel etter sprengstoff under første verdens krig og sprengstoffet som ble lagd ble brukt i håndgranater, miner og patroner.
Fleste parten av de ansatte var prostituerte fra gata og landsfengselet for kvinner, da ingen i nærområdet ikke ville jobbe der på grunn av alle eksplosjonene og kvinnene var attraktive da de hadde små hender og lave lønninger. Om dagen jobba de på fabrikken og på natta jobba de som prostituerte for de på Oscarsborg og menn i nærmiljøet.
For å spare mest mulig ble det bygd mange små produksjonslokaler for hvis noe skjedde var det økonomiske og menneskelige tapet mindre enn hvis lokalene var større.
Øya ble ofte kalt «Djæveløen»
Båten kommer inn i Sagbukta som er en av fire steder man kan ankre opp båtene. Det går en traktorvei fra Sagbukta over Mellomøya og til Nordre Håøya.
Her er det mulig å overnatte innendørs (bestill på forhånd hos Oslofjordens Friluftsråd), i telt og under åpen himmel ved flere sandstrender. Badstua som har tilhørt Quisling er en av overnattings mulighetene, den ble flyttet hit etter andre verdenskrig.
Vi fulgte traktorveien fra Sagbukta til Dragsundet og vi fulgte stien i skogen på andre siden av øya tilbake til Mølla.

Teltplassen
Et av flere skilt på øya
Badstua til Quisling med 4 sengeplasser
Til venstre Gamlestua fra 1600-tallet med 16 sengeplasser. Til høyre Eldhuset med 7 sengeplasser.
Trolig bolig til funksjonærene på sprengstoffabrikken
Mølla. Kan ha blitt brukt som festlokale.
På Mølla er det et minne for de ansatte som jobba på sprenstoff fabrikken.
WC fasilitetene på øya

Nordøya
Skille mellom Mellomøya og Nordøya er ved Dragsundet hvor det også gå an å ankre opp. Frem til midten av 1800-tallet adsilt fra Håøya ved Dragsundet, folk kunne dra båtene over ved høyvann.
Ved Bjørnehuebukta kan man se en gravhaug som antagelig er fra yngre jernalder (500 f.kr – 500 e.kr) eller slutten av bronsealdren (1700-500 f.kr)
Det skal også være en massegrav her fra krigen men den er ikke funnet ennå.

Dragsundet
Dragsundet
Utsikt fra Mallomøya mot Drøbak
Godt å kjøle seg ned etter en oppdagelses ferd en varm dag
På vei hjem

? Guri Knutsen

Takk for at du leste innlegget mitt.
Lik gjerne «Guri på tur» på Facebook og bli oppdatert når jeg legger ut noe nytt.

Én kommentar til “Håøya, naboøya til Oscarsborg”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.