Denne gangen hæla jeg Italia – Puglia, det greske Italia

I slutten av oktober var det på tide å reise litt igjen, jeg hadde jo vært hjemme i to måneder. Denne gangen gikk turen til regionen Puglia (uttales Pulia) som ligger på hælen og baksiden av ankelen til Italia. Dette blir den siste turen på en stund, så turen føltes litt vemodig.

Turfølget var nok en gang Carpe Diem og denne gangen traff jeg på fire stykker som jeg tidligere har vært på tur med. Totalt var vi 21 stykker, 1 mann og resten damer.

Dette var en tur med veldig mange inntrykk, flotte steder og været var som en norsk sommer, shorts, bukse, jakke og regntøy.

Et uttrykk som var med oss hele uka var «Be flecsible». Trengte vi litt mer tid på et sted – ikke noe problem, måtte vi vente litt påmaten – ikke noe problem, var menyen endret – ikke noe problem. Men når alle var på bussen før vi skulle og reiselederen sa at vi kunne kjøre sa bussjåføren og guiden, allerede?

Avreise var fra Gardermoen en lørdag formiddag i oktober med en mellomlanding på ca 1,5 time i München før neste fly tok oss til Bari i Italia. Da vi gikk om bord på flyet på Gardermoen ble jeg stående og snakke med en av de som jobber om bord på flyet og da han spurte hvor ferden gikk sa jeg at vi var en gruppe som skulle videre til Bari på ferie. Så da vi landet kom det noe sånt over høyttaler anlegget «Vi ønsker gruppen som skal til Bari god tur videre og ha en god ferie». Veien fra Bari flyplass og til Ostuni, hvor vi skulle bo, gikk i buss i ca 1,5 time. Ostuni er en liten by med små trange gater så bussen stoppet utenfor bymuren og vi måtte gå 5-10 minutter opp til hotellet, bagasjen ble hentet av en liten Fiat som måtte kjøre tre turer for å få med alt.
Vi bodde på Hotel La Terra hvor vi la beslag på alle rommene, mens jeg og reiselederen ble plassert i to leiligheter på andre siden av byen ca 10 min til fots avhengig av hvilken vei vi gikk.
Hotellet var en labyrint av trapper og dører hvor du måtte ut for å komme inn et annet sted i samme etasje, heisen gikk hit men ikke dit. Du måtte ut for å komme til frokosten hvis du bodde i den etasjen, men bodde du i en annen etasje kunne du ta trappa, ville du ta heisen måtte du ut. Det var flere stuer, oppholdsrom og terrasser hvor vi kunne samles.
Leilighetene vi bodde i lå i Vico Potenza og var et roms leiligheter med plass til to. Første kvelden ble vi kjørt fra hotellet til leilighetene med bagasjen vår og det var en opplevelse, flere steder var vi sikre på at vi ikke kom lengre, men bilen snirklet seg fremover.

Her er bilder fra min leilighet og nabo katten jeg hadde en lang samtale med hver morgen.

• 

• 

• 

• 

Ostuni har røtter tilbake til steinalderen og dagens Ostuni ligger på tre høyder, har ca 32000 innbyggere om vinteren og ca 100.000 innbyggere om sommeren.
Gamle byen hvor vi bodde ligger på en høyde og var tidligere omringet av en bymur med 4 porter, noe av muren og i alle fall to porter finnes i dag. Ostuni blir kalt den hvite byen (La Città Bianca) og er omringet av det grønne havet som består av oliventrær og 8 km unna skimtes Adriaterhavet. Grekerne har hatt sin innflytelse på byen så det føles som å være i Hellas.
Som jeg nevnte tidligere så er det smale gater her og hele byen er enveiskjørt for små biler og det er mange trapper, et fint sted å gå på oppdagelsesferd.
Det nye Ostuni ligger på en annen høyde et par minutter unna gamle byen og vi kalte den enkelt og greit for ny byen. Her er det en handle gate med moderne butikker og supermarked.
Severdigheter i selve byen, Duomo du Ostuni (katedralen), Piazza della Liberta, (frihetsplassen), Chiesa de San Francesco (kirken) og historisk museet 

• 

• 

Vi spiste som vanlig masse god mat både i Ostuni og på utfluktene.
Hver del av Italia ha sin pasta type og det finnes mange flere typer enn de vi får kjøpt i butikkene i Norge. I Puglia er det orecchiette eller ører som gjelder.
Flere har spurt etter bilder av maten vi får servert, men jeg er så glad i mat at jeg hiver meg over maten når jeg får den servert.

Dag 2 skulle det busses, men først var det å gå seg en tur før frokost for å opparbeide mer appetitt og så måtte vi gå ned til parkeringsplassen hvor bussen som skulle frakte oss rundt omkring ventet. Første stopp var Locorontondo som regnes som en av de vakreste byene i Italia, den ligger mellom Martina Franca og Alberobello og har ingen spesielle turistattraksjoner. Den ligger på en høyde, er hvit og har en flott utsikt.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Deretter gikk ferden til Cantina Museo Albea for vinsmaking og siden jeg ikke drikker vin gikk jeg på oppdagelsesferd og havnet på Cimitero Monumentale di Alberobello, en gravlund rett i nærheten. Jeg digger gravlunder og kirkegårder.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Så dro vi endelig til Alberobello som alle gledet seg til, her spiste vi lunsj og besøkte trulliene som står på UNESCO’s verdensarvliste. Trullier ble i første omgang bygd som lager hus, men etter hvert flyttet folk inn i disse og de sto overalt i Puglia. Husene er bygd uten noe form for bindemiddel og hadde et rom, en dør og et hull i taket til pipe. Denne byen ble etablert av en hersker som fikk beskjed om at hvis han bygde en by med trullier skulle beboerne slippe å betale skatt. Etter noen 100 år ble det bestemt at alle hus i området skulle betale skatt, men da skatte innkreverne nærmet seg fjernet beboerne en»nøkkel» stein i taket og hele taket raste ned så de slapp å betale skatt. Når skatte innkreverne forsvant bygde de opp taket igjen. I dag er det ikke lov til å bygge trullier. Mange av dagens trullier er boliger eller butikker og man har slått sammen flere slik at man får flere rom, de fleste har innlagt vann. I en av trulliene bor et eldre ektepar og de hadde slått sammen 3-4 trullier slik at de har kjøkken, stue, soverom og bad, det var ikke dører mellom rommene.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Dag 3 var den eneste dagen hvor det regna og da regna det mye, men heldigvis skulle vi tilbringe formiddagen inne på Masseria Salinola hvor vi lagde flere typer pasta og spiste lunsj. Masseria Salinola ligger landlig til ca 10 min med buss fra Ostuni, de tilbyr overnatting.
Ettermiddagen hadde vi fri så vi kunne undersøke rommene på hotellet, Ostuni eller bare kose oss. Middagen ble på hotellet for at vi skulle slippe å gå ut, vel og merke jeg og reiselederen måtte ut side vi ikke bodde på hotellet.

• 

• 

• 

Dag 4 skulle vi nok engang busses hit og dit. Først dro vi til Querceta en økologisk gård hvor de holder kyr, lager mozzarella, dyrker økologiske grønnsaker og oliven. Vi fikk en omvisning på gården, så på en mozzarella kunstner, så hvordan de lager ost til vanlig og koste oss med ost og tilbehør.

• 

• 

• 

• 

• 

Så gikk turen til Grotte de Castellana. Grotten er ca 90 millioner år gammel, 70 meter dyp og har ganger på flere kilometer, temperaturen er ca 16-18 grader gjennom hele året, alle grottene har fått navn etter form, innhold eller farge og de har overlevd flere jordskjelv. Grotten ble oppdaget for første gang i 23. januar 1938 av Franco Aneli og Vito Matarrese. 
Vi gikk ca 5 km og så kunstverk lagd av naturen, stalagmitter, stalaktitter, fossiler og mesterverk lagd av naturen. Farger som rødt, grønt, hvitt, sort og mange flere. Den flotteste grotten var Grotta Bianca. Vi fikk kun ta bilder i den første grotten. Det finnes mange grotter i Puglia regionen og ikke alle er oppdaget.

• 

• 

• 

Nå var vi slitne og sultne (igjen) så da dro vi til havnebyen Monopoli for lunsj, rundtur og is. Etter lunsjen på La Dolce Vita gikk vi en runde i Monopoli, jeg må innrømme at jeg ikke husker så mye av hva guiden fortalte og siden jeg dannet baktroppen kom jeg ofte når han hadde fortalt ferdig. Tror det var flere enn meg som var sliten for vi hadde mange pauser hvor vi bare sto og så utover havet, noe som er veldig beroligende ? Et av stedene vi besøkte var Chiesa di Santa Maria del Suffragio detta del Purgatorio hvor åtte balsamerte skjeletter av grunnleggere av kirken fra 17 og 1800-tallet står kledd i hvite skjorter og sorte og røde kapper, det er også et lite barn kledd i hvitt. Før vi dro hjem ble det litt tid på egenhånd og en is.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Dag 5 var fri dag så da gjorde vi akkurat det vi ville. Noen tok toget til havnebyen Brindisi, mens fleste parten tilbrakte dagen med å bli kjent i Ostuni.

• 

• 

• 

• 

• 

Dag 6 gikk turen til Lecce, hovedstaden i provinsen Lecce og en av Italias viktigste byer i Puglia, Grunnlagt i år 200 f.kr. På grunn av alle barokkmonumentene blir byen kalt Sør-Italias Firenze. Byen er også preget av Hellas og har et romersk amfiteater midt i byen.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Dag 7 ble en aktiv dag for da kjørte bussen oss nesten tilbake til Monopoli og så gikk vi langs kysten i ca 7 km til Polignano a Mare. Veldig behagelig tur i rolig tempo på et ujevnt underlag som jeg kalte fjellklatring bortover. Etter lunsj ruslet vi rundt i Polignano a Mare før det ble iskrem smaking. Iskrem smakingen ble en skuffelse da jeg trodde vi skulle få smake på forskjellige typer is, men vi fikk velge to smaker i kjeks/beger og that’s it.
Polignano a Mare ligger nord for Monopoli, bygd på kanten av en ravine med mange grotter som man kan besøke og er et sted hvor mange italienere tilbringer søndagen. Har vært bebodd siden år 400 f. kr og Traiana, veien mellom Roma og Brindisi, gikk her allerede i år 108, en av de eldste broene står fremdeles.
På kvelden var det avskjedsmiddag. 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Dag 8 var viet til hjemreisen og startet veldig tidlig, kl 5:30 var jeg på vei fra leiligheten min og til hotellet for å spise frokost. Hjemreisen var veldig lang for som på utreise så måtte vi mellomlande på München airport, men nå måtte vi vente i ca 5 timer, men med godt selskap så føltes ikke ventetiden så lang.

Jeg tok over 500 bilder på denne turen og 1/5 av de var av alle de fine dørhammerne jeg så, se eget innlegg om de her https://guriknutsen.no/2018/12/08/bank-pa-min-italienske-dor/

Forsidebilde: Ostuni med katedralen midt i bildet og Confraternity of Carmine Ostuni katolsk kirke nede til høyre

Takk for turen 😀

? Guri Knutsen

Takk for at du leste innlegget mitt.
Lik gjerne «Guri på tur» på Facebook og bli oppdatert når jeg legger ut noe nytt.