Blogg

Etter en veldig varm sommer tenkte jeg at vi kunne kjøle oss ned litt med noen vinter bilder ?

Rett bak Stovner senter og Stovnerhallen i Karl Fossums vei 30 ligger utsiktstårnet Stovnertårnet. Dette er Norges lengste tårn som åpnet høsten 2017.
Høyeste punkt ligger 215 moh
Lengden på tårnet er 265 meter

Tårnet er tilgjengelig til fots og med vogn, på vei opp er det flere benker hvor man kan hvile og den har sensorstyrt belysning.

Det har vært mye snakk om kostnaden og at de ca 25 millionene som er brukt kunne vært brukt på andre ting, men uansett så er utsikten fin.

Her om dagen dro jeg og ei venninne på øyhopping i Oslofjorden, vi kjøpte oss dagskort på ruter, tok båten fra Aker brygge og besøkte Bleikøya, Lindøya og Nakholmen. I sekken hadde vi med oss mat, noe snop og masse vann siden vi valgte en dag hvor det var meldt 28 grader. Det er butikker på alle øyene hvor man kan få kjøpt dagligvarer, is, litt bakevarer og litt krimskrams, men butikkene er ikke åpne hele tiden.

Første stopp var Bleikøya som ligger 2 km fra Aker brygge. Øya er ca 1 km lang, 125 dekar og har ca 90 hytter med grunnflate på 25-32 kvm, de eldste fra 1926, gården Bleikøyplassen som har vært bebodd av samme familie siden 1700-tallet og et naturreservat på nordsiden. Huset hvor butikken ligger ble bygd i 1864 og fra 1885 leide Oslo kommune villaen og brukte det som sanatorium, forfatteren Oskar Braaten var som barn innlagt ved sanatoriet. På høyden midt på øya er det et minnesmerke over falne fra andre verdenskrig.
Siden jeg er turner må jeg ta med at i 1861 var det et stort turnstevne her.

Så gikk turen til Lindøya som sommeren 1920 var base for Norsk Luftfartrederis sjøflyruter, da Norge ikke var klar for flyruter ble den nedlagt på høsten samme år.
På øya som er på 410 dekar ble det i 1922 gitt tillatelse for bebyggelse av maks 300 hytter, med maks grunnflate på 40 kvm. I juni 2018 ble en falleferdig hytte på 15 kvm solgt for kr 2,6 mill. Det finnes også et naturreservat her.
Vi gikk i land på Skytterbryggen på østsiden av øya, spiste lunsj ved bautaen som viser Christiania-meridianen fra 1850 før vi gikk over til vestsiden og tok ferja fra Romerbryggen over til Nakholmen.

På Nakholmen (skrives både med en og to K) som er på 137 dekar ligger det 182 hytter på maks 40 kvm hvor den eldste er fra 1923, også her finner vi et naturreservat. Øya ligger ca 3 km fra Aker brygge.
I 1816 ble det bygd en optisk telegraf eller klappe telegraf på høyden sørvest på øya. Dette var en av en kjede optiske telegrafer som skulle varsle om fremmede skip under Napoleonskrigene.

Om alle 3 øyene kan man si at
Det ble teltet på de fra begynnelsen av 1900-tallet
De fikk vann og strøm på 1950-60-tallet
Karl XIIs soldater lå i dekning for kanonbeskytningen fra Akershus festning 21.03.1716
De lå under Hovedøya klostergods
De kan nås med ferge fra Aker brygge

 

I august i fjor var vi også på øyhopping, da besøkte vi Langøyene og Gressholmen.
Langøyene er øya uten hytter og den eneste øya hvor det er lov til å telte, den har også en fin strand på sørsiden. Den ligger i Nesodden men disponeres av Oslo kommune.
Langøyene var i utgangspunktet to øyer med et sund i mellom. Norges første sement fabrikk lå på Nordre Langøya fra 1837 til 1938.
Rundt 1900 var det behov for ny søppelplass i Kristiania og i 1902 kjøpte byen begge øyene, senket gamle skipsvrak i begge endene av sundet og la ut lenser for å demme opp mellom øyene. Fra 1904 til 1948 var stedet søppelplass. I dag finner vi en gresslette der søppelplassen var, innimellom dukker det opp skår fra kopper og kar fra det var søppelplass.
Sommeren 2020 vil Langøyene være stengt på grunn av sikring av avfallsdeponiet
«Prosjektet innebærer at det gamle avfallsdeponiet sikres mot direkte kontakt av forurensede masser på sletta og utlekking av miljøgifter til fjorden, samtidig som strandfasiliteter og brygger oppgraderes, og ny løsning for vann og avløp etableres» Ref Oslo Kommune 2018.

Gressholmen, Rambergøya og Heggholmen henger i hop.
På disse øyene finnes Gressholmen kro, Heggholmen fyr et av de eldste fyrene i indre Oslofjord, rester etter Oslos første flyplass Gressholmen sjøflyhavn (1927-1952) som tyskerne tok i bruk under andre verdens krig og Gressholmen-Rambergøya naturreservat med et verdifullt våtmarksområde. Ellers så har Christiania skytterlag holdt til her og rester av Gressholmens skytteranlegg finnes rett nedenfor kroa, en mur som anviserne satt bak og Lilleborg fabrikker opprettet et såpekokeri her på slutten av 1800-tallet og det var i bruk frem til 1965.

Hovedøya har jeg besøkt flere ganger og den er vel den mest kjente øya. Øya inneholder restene etter Hovedøya kloster et Cistercienserkloster som ble grunnlagt i 1147 og var aktiv til 1532, er et populært utfart sted om sommeren med mange badeplasser rundt om på øya og selvfølgelig (vil jeg nå si etter å ha skrev om alle øyene) har den et naturreservat. Gammel historie sier at det går en underjordisk tunell fra Hovedøya og til ruinene i Gamlebyen, men ingen har funnet den.
Da Cistercienser munkene kom hit i 1142 sto det allerede en toskipet kirke her. Munkene eide etter hvert 443 eiendommer rundt omkring i Oslo blant annet, Ullern, Bygdøy, Frogner og Bogstad. I 1532 opphørte driften og etter en brann ble klosteret redusert til et steinbrudd som Akershus festning og slottet har hentet stein fra.
Følgende bygninger finnes på øya; fem krutthus fra 1826-1827, Komandantboligen fra 1850, Lavettehuset fra 1847, Norges største utmurte bindingsverk hus

Hovedøya har vært brukt til følgende
Skipsverft på 1600-tallet
Forsvarsverk under Napoleonskrigene 1807 til 1814
Karantenestasjon 1872 til 1931
Offentlig bad 1914
Badeanlegg 1924-1951
Interneringsleir for kvinner som hadde hatt forbindelse med tyskerne 1945-1946
Midlertidige boliger for å avhjelpe bolignøden, frem til 1964

På slutten av 1940-tallet og til langt ut på 1960-tallet var det snakk om å lage en folkepark på Hovedøya med tivoli og eventuell dyrehage, og det skulle bygges en bro mellom Revierhavna og øya.

Bak t-bane stasjonen på Carl Berner i Hekkveien 8 ligger minneparken «Dette er et fint sted» og utstillingen «Flukt» som ble offisielt åpnet 25. oktober 2013. Parken er utformet av kunstneren Victor Lind og Snøhetta. Parken er minnesmerke over redningsaksjonen, menneskene som flyktet og deres etterkommere som Carl Fredriksens Transport reddet under andre verdens krig. Halvparten av de over 1000 menneskene som ble reddet var jøder.
Stedet går også under navnet Sukkertoppen minnepark.

Høsten 1942 da det gikk ut arrestordre på jødene i Oslo kom 4 jødiske menn til Rolf A. Syversens gartneri på Carl Berner og ba om hjelp. Sammen med politimannen Alf Tollef Pettersen, hans kone Gerd, Reidar Larsen og mange medhjelpere klarte de i løpet av 6 uker, fra slutten av november til begynnelsen av januar da de ble avslørt, å kjøre over 1000 mennesker til Sverige under dekknavnet Carl Fredriksens Transport. Fem dager i uka kjørte to lastebiler fra gartneriet til Sverige med opptil 40 personer skjult på lasteplanene.
Alf, Gerd og Reidar klarte selv å rømme over til Sverige, mens Rolf ble arrester sommeren 1943 og skutt på Trandum i oktober 1944.
Carl Fredriksen Transport er et fiktivt navn som viste til Kong Haakon VII. Hans opprinnelige navn var Prins Carl sønn av Kong Fredrik VIII. Derfor kunne de si «Vi kjører for kongen».

Mange av dere har sikkert hørt om mestertyven Ole Høiland (1797-1848) som ranet Norges Bank for 64 100 spesidaler i begynnelsen av januar 1835. Pengene ble gjemt på forskjellige steder i Oslo marka og mesteparten av pengene ble funnet, men det mangler fortsatt 18 401,5 spesidaler. Han ble arrestert 21. januar hos en familie i Lier han hadde søkt tilflukt hos.

Ole hadde flere huler og gjemmesteder i Oslo marka og en av hulene ligger på Storhaug i Lillomarka. Dessverre er den ødelagt og ser ikke ut som en hule da mange har lett etter pengene der.

Jeg var med DNT på tur dit i juni 2018 og vi gikk på stier fra Tonsenhagen skole, forbi Isdammen som leverte is til bedrifter og privatpersoner før kjøleskap og fryserer gjorde sitt inntog og kastesteinen på Hadelandsveien som du kan kaste en stein på for hell og lykke. Så gikk vi opp Storhaug og da mener jeg opp, og der spiste vi matpakka. Så bar det opp litt til før det endelig gikk litt nedover, før det gikk litt opp igjen til Ole Høilands hule.
Vi brukte 3 timer på turen.
En enklere vei dit er å følge veien fra Tonsenhagen skole til Linderudkollen sportsstue og ta til høyre opp i skogen etter «appelsinsteinen» og følge stien til hula.
I 2017 ble det satt opp skilt som viser veien til Ole Høilands hule.

Så til noe vi egentlig ikke vil høre, man er usikker på om Ole Høiland virkelig bodde i hula på Storhaug.

En annen av hulene hans ligger mellom Kurveien og Grefsenkollveien, denne er utilgjengelig på grunn av bebyggelse og her ble en del av ransutbyttet på 64 100 spesidaler funnet mens Ole Høiland fortsatt levde.

Dessverre er ikke bildene ved hula så bra da DNT ikke la inn fotopause.

Hvert fjerde år (det har vært noen små endringer underveis) siden 1886 er det Landsturnstevne i Norge, da møtes turnere i alderen 16-80+ fra hele landet vi har oppvisninger og er sosiale. Noen er på små tropper og har trent sammen tidligere på året, mens andre ser hverandre for første gang på stevnet og skal samkjøre hva man har lært i løpet av året før man har oppvisning. Vi var på Kretstroppen til Oslo og Akershus og vi hadde noen uker tidligere hatt samme oppvisning i Asker.

Antall deltagere totalt var ca 1800.
Fra Sinsen Gymnastikk og turnforening som jeg er medlem av var vi 10 stk.
På Kretstroppen til Oslo og Akershus var vi ca 40 stk (rett meg hvis jeg tar feil) og vi hadde to oppvisninger.

23.juni dro vi til Haugesund, noen i bil, noen tok buss og noen fløy.

Da vi landa på Haugesund lufthavn ble det det vanlige kaoset når et fly med turnere er på tur, da det er noen som ikke kan stå i kø og det er de samme hver gang. Da vi hadde fått bagasjen vår og fått kjøpt bussbillett var det å stå ute hvor det blåste og regna og håpe at det snart kom en buss som skulle til det hotellet eller den skolen vi skulle bo på.  Til slutt kom det endelig en buss som kjørte oss dit vi skulle, men bussen var en rutebuss og hadde ikke nok bagasjerom til all bagasjen vår så det var bra vi ikke var så mange så vi fikk stablet bagasjen inne i bussen. Da vi kom til en sving hørte jeg bare noe som ramla og noen som sa oi.
Vel fremme ved bostedet vårt var det bare å pakke ut og så møtes på kvelden til middag. Av oss 10 Sinsen damene var det bare jeg som bodde på hotell Clarion Collection Hotel Amanda og resten bodde på hotell Hauge skole. Selv om jeg var den eneste av oss Sinsen damene som bodde på Hotel Amanda ble jeg ble ikke gående alene da det var mange kjente som bodde på hotellet. På slike stevner snakker alle sammen selv om man ikke kjenner hverandre fordi vi er der av samme grunn. For å være alene måtte jeg snike meg av gårde og håpe at ingen så meg.

Dag to var det trening på en treningsbane i vind og vi hadde paraplyer i programmet, men det gikk bra for det regna ikke.
På ettermiddagen var det strålende sol og defilering fra Byparken til Rådhusparken hvor åpning av stevnet var. For de som ikke vet hva defilering er så går hver forening kledd i foreningens drakter etter sin forenings fane i et langt tog. Vi blir veldig glade når det også går korps som går sammen med oss for vi er veldig glade i å marsjere ? Under åpningen var det taler og oppvisning av flere foreninger.
Jeg buker å si, «nesten som OL åpning, men morsommere ?» og «det er morsommere å delta enn å se på ?»

Dag 3 startet med en tidlig og kort trening fordi vi var så flinke. Så nesten løp jeg hjem til hotellet fordi jeg hadde en avtale med ei som jeg traff på en Carpe Diem tur til Kreta ¾ år tidligere. Det ble masse skravling før jeg ble kjørt litt rundt i Haugesund, vi var blant annet ved Haraldstøtta hvor vi holdt på å blåse bort.
På kvelden var vi noen fra Kretstroppen som var på RIB tur ? Noen av oss hadde tidligere vært på RIB tur i Oslofjorden og vi var enige om at det var først nå vi kunne si at vi hadde kjørt RIB, for nå hadde vi kjørt i bølger. Vi ble litt mørbanka og jeg hadde et blåmerke som forsvant først etter neste 2 uker. Vi var litt usikre på om vi kom til å klare å gjennomføre oppvisningen dagen etter.

Dag 4 hadde vi endelig masse sol, men vi hadde også vind. Nå var vi så vant til regn at regntøyet var med. Dagen besto av trening og oppvisning. Oppvisning var super og vi blåste ikke til værs noe vi var litt redd for siden det blåste mye og vi hadde paraply i programmet.

Dag 5 var det fint vær og jeg trengte å bevege meg litt (sier ei som var på turnstevne) så jeg gikk en lang tur fra hotellet via Asalvika til Haraldstøtta, så via Hauge skole for å se hvordan resten av Sinsen damene bodde, men de var ikke hjemme.
Om ettermiddagen var det tid for vår andre oppvisning, den gikk også bra. På kvelden var det turngalla hvor det beste fra årets stevne og noen gjeste innslag ble vist, vi var publikum.

Dag 6 rakk vi lunsj i byen før vi vente nesa mot Oslo.

På flyet satt jeg ved siden av ei som jeg traff igjen på Kefalonia noen uker etterpå.

Takk for et flott landsturnstevne sånn ca et år etterpå ?

Hvor vi skal neste gang er ikke bestemt pr juni 2018.

Bildene er mine egne eller funnet på Facebook sidene til Landsturnstevnet Haugesund 2017 og Norges Gymnastikk- og turnforbund

Kefalonia ligger på vestsiden av Hellas og er den største av de joniske øyene. Hovedstaden heter Argostoli, et koselig sted jeg ikke fikk sett nok av, og det var her vi bodde på Grand Hotel Kefalonia. Øya har ca 35000 innbyggere.

En tidlig torsdags morgen i juli sånn i 4-5 tiden møtte vi vår alltid blide reiseleder på Gardermoen før vi alle 19 satt oss på kl 6 flyet til Kefalonia. Vel fremme på hotellet i 11-12 tiden var ikke rommene våre klare så vi måtte vente litt, men vi fikk rommene sånn litt etter litt. Vi hadde felles lunsj på hotellet kl 13:00 hvor vi planla resten av dagen, noen dro på stranda, noen slappa av på hotellet mens andre gikk en tur. Jeg var trøtt og sliten så jeg orka ikke å være sosial så jeg rusla litt rundt på egenhånd og slappet av på rommet. På ettermiddagen gikk jeg sammen med reiselederen og fant ut hvor vi skulle spise alle middagene i løpet av uka. Kontrollfriken i meg syns det var veldig deilig å vite hvor middagene for hele uka skulle inntas ? Jeg behøver vel ikke nevne ved hvert måltid at vi fikk servert god gresk mat 😀

Dag 2. Først dro vi til den underjordiske innsjøen Melissani hvor taket hadde kollapset. Vi ble rodd rundt i det klare vannet som hadde flere sjatteringer av blått. Deretter gikk turen til Myrtos Beach hvor det ble bading og soling. Myrtos Beach er en stein strand så her lønner det seg å ha badesko. Kaptein Corellis mandolin er spilt inn her. På vei hjem spiste vi lunsj i Agia Effimia, tok en is pause i havnebyen Sami før bussen begynte på klatreturen over fjellet tilbake til Argostoli. På vei mot toppen begynte bussen å gå sakte, det begynte å lukte rart og så begynte det å ryke så vi måtte komme oss av bussen. Heldigvis skjedde det ikke noe mer med bussen, men vi sto fast på fjellet uten noe særlig skygge. Vi måtte vente i ca 30 min før en annen og litt større buss kom og henta oss og kjørte oss hjem. Det var sikkert vi som hadde spist litt for mye til lunsj den dagen 😀

Dag 3 hadde vi fri og da tok vi taxi over øya til Costa Costa som var en offentlig strand med servering. På ettermiddagen var det noen som dro på matkurs og hadde en fin kveld med god mat, mens vi andre gikk sammen ut for å spise.

Dag 3 kjørte vi forbi Myrtos Beach for å ta bilder av stranda oven ifra før ferden gikk til fiskerlandsbyen Assos. Her kunne de som ville gå opp til det venetianske fortet fra slutten av 1500-tallet, da det ble sagt at vi ikke kom til å rekke helt opp snudde jeg og gikk ned igjen. Den greske guiden vår som var vant til å guide engelskmenn ble sliten av å gå sammen med oss nordmenn ? Forsidebildet mitt på bloggen tok jeg her i Assos.
På vei til lunsjen i Fiskardo nord på øya tok vi et badestopp. Mens resten av øya har vært rammet av flere jordskjelv har de blitt spart for dette nord på øya. Fiskardo er stedet kjendisene besøker på øya.

Dag 4 var det fridag igjen. Noen dro på kajakk kurs, mens resten dro på stranda. Jeg trengte en pause fra sola så jeg tok det med ro på hotellet, leste og gikk en tur sammen med reiselederen.

Dag 5 dro vi til nabo øya Ithaka med de mange smale og snirklete veiene. Da var det tidlig opp siden vi skulle tvers over Kefalonia for å rekke ferga fra Sami som tok ca 45 min. Første stopp var den fargerike havnebyen Vathy hvor vi fikk en lite omvisning. Så bar det til et utsiktspunkt hvor vi kunne se stranda Pólis hvor Odyssevs kone Penelope ventet på han etter en krig. Odyssevs var konge på Ithaka på 1200-tallet f.kr. Polis ligger ved byen Stavros hvor vi hadde et lite kaffestopp (kaffestopp = tissepause) vi hadde også kaffestopp her på hjemveien. I Frikes fant vi oss en liten vik hvor vi kunne bade før vi spiste lunsj. Siden det kun går to ferger mellom Kefalonia og Ithaka om dagen ble det litt venting på ferja når vi skulle hjem for at vi skulle være sikre på om at vi kom oss hjem.

Dag 7 hadde vi vår egen yacht, MS Lady O, og cruisa rundt en hel dag. Vi hadde to badestopp, det første var ved White Rocks Beach hvor vi bada og hadde ballspill. På det andre stoppet hadde vi leire innpakking på hele kroppen så vi ble 10 år yngre og BBQ lunsj.
Når vi skulle fra båten og i vannet hadde vi tre alternativer, hoppe fra stupebrettet, gå ned stigen eller bli kjørt inn på stranda med gummibåten. Det var mange som ikke hadde hoppet fra stupebrettet før, så her så vi mye morsomt ?
For meg var dette den beste dagen ?
På kvelden hadde vi avskjedsmiddag.

Dag 8 hjemreise etter frokost.

En avslappende uke med rundt 40 grader, som jeg syns var deilig. Vi hadde bra AC på hotellet og i bussen så vi fikk avkjølt oss innimellom. Vannet var klart og man ble nesten ikke avkjølt når vi gikk uti. Liker Hellas bedre og bedre ?

Da jeg leste om denne turen i februar 2017 var det ingen tvil om at jeg skulle til Italia i juli, Portofino og Cinque Terre var stedene som gjorde at jeg bestemte meg for denne turen, og så kom all den gode maten i tillegg ?

Når jeg sier jeg har vært på den italienske rivieraen får jeg ofte spørsmål om hvor det er, da er svaret oppe i svingen på Middelhavet siden.

En varm torsdag, en uke etter at jeg hadde kommet hjem fra Kefalonia Hellas, så bar det ut i verden igjen. Denne gangen var vi vel 24 ukjente som satt oss på flyet på Gardermoen og møtte vår reiseleder på flyplassen i Pisa. Så var det ca 1,5 time i buss før vi kom til Moneglia på Liguriakysten hvor vi skulle bo i en uke. Vi var på hotellet ca ved midnatt så da var det bare å sjekke inn, spise matpakka og legge seg.

Vei til hotellet og videre til Moneglia gikk i gjennom en tunell som er enveis kjørt og trafikklysregulert. Ca midt i tunellen svingte vi av veien og stoppet på en trafikklomme, der gikk vi av bussen og så må vi opp en snirklete vei til hotellet, bagasjen vår ble heldigvis hentet med bil. Det er her bussen vår hentet oss når vi skal på tur. Det er flere slike avkjørsler i tunellen og de kommer brått på.

Dag 2 hadde vi fri sa da gikk hele gjengen en tur i ingenmannsland. Reiselederen trodde det gikk en vei fra hotellet og ut til odden og dersom det gjorde det så fant vi den ikke, men utsikten var bra. Det ble en svett tur så da var det veldig deilig å komme ned til stranda å få seg en dukket. På stranda var det slike plagsomme selgere som solgte klær, briller, klokker osv og de maste veldig, men vannet og selskapet av medreisende var bra. Så var det å finne veien hjem igjen, gjennom små gater, opp en annen snirklete og smal bakke, ifølge fitbiten min så tilsvarte veien fra stranda og til hotellet 13 etg. Vi hadde valget med å gå opp og ned bakken eller ta taxi, jeg gikk hver gang. Siden jeg var på ferie vet jeg ikke hvor lang tid vi brukte på denne strekningen, men i følge google maps er det 700 meter.
På kvelden bar det ned i sentrum igjen for en velkomst middag hvor vi fikk servert pasta, kanin og dessert. Siden jeg ikke spiser svin (jeg får leddsmerter) spør jeg alltid hva vi får servert og da jeg fikk vite at det var kanin smilte jeg og ei til som satt i nærheten fra øre til øre, mens flere rundt oss dytta tallerken til side og nekta å spise. Så bar det opp bakken igjen.

Dag 3 tok vi bussen til Santa Margherita, kjendisenes by, her hadde de til og med rød løper på fortauet fra Rapallo til Santa Margherita. Her møtte vi guiden vår og tok båten til den koselige fiskerlandsbyen og kjendis feriestedet Portofino. Portofino er en gammel fiskerlandsby som har historie fra før år 1000. På slutten av 1800-tallet begynte velstående turister å komme hit og innen 1950 var turisme større enn fiske her.
Vi så store luksus yachter ligge ved brygga, vi besøkte kirken Chiesa San Giorgio fra 1154 med veldig fin mosaikk på kirkebakken, gravplassen, rusla litt rundt og spiste lunsj og is. Portofino er ikke stedet du handler hvis du ikke har et lass med penger.
Så tok vi båten videre til San Fruttuoso en liten bukt på andre siden av halvøya. Etter en liten runde i bukta hvor vi var innom San Fruttuoso kirken fra 1500-tallet var det tid for en dukkert utenfor La Cantina i et klart vann. På vei tilbake til båten gikk jeg opp til Torre Doria for å få utsikt over bukta.
Siden dette er en liten bukt måtte båter ankre opp litt utenfor og så ble de fraktet inn i robåter. Båten vi kom med hadde egen brygge.
Nei, vi fikk ikke sett statuen av Jesus som står 17 meter under vann, for å kunne se den må du kunne se under vann enten ved å dykke eller en undervannskikkert.

Middagen var take away pizza som vi spiste på hotellet.

Bok om Portofino: En himmel av brev av Alyson Richman. Jeg leste boka før jeg dro men jeg kjente meg ikke igjen.

Dag 4 hadde vi fri så da var det ned på stranda og jeg gikk meg en tur rundt i Moneglia for å se meg omkring.
Da vi skulle spise middag på kvelden var det ikke bestilt bord til oss noen steder så vi endte med å spise på forskjellige steder, da var vi mange som var misfornøyde. Mange av oss har vært på flere Carpe Diem turer tidligere og da er vi vant til at når vi møtes på kvelden så vet vi at det er bestilt et bord til oss på en restaurant hvor vi skal spise sammen.

Dag 5 var det Cinque Terre som sto på programmet. Vi begynte med å ta toget til Riomaggiore som er den sydligste fiskelandsbyen og den dagen kjørte vi 7 tog til sammen siden vi tok tog mellom alle 5 stedene, det var noen som gikk mellom Corniglia og Vernazza. Vi hadde med oss en italiensk guide.
Byene heter fra sør til nord
Riomaggiore
Manarola
Cormiglia
Vernazza
Monterosso al Mare
Alle 5 byene var koselige på sin måte, min favoritt ble Vernazza. I Monterosso al Mare den nordligste fiskelandsbyen ble det vinsmaking. Det ble en slitsom tur med mange inntrykk så denne dagen orka jeg ikke å gå ned i byen for å spise middag, jeg hadde noe snack på rommet.

Dag 6 gikk ferden til Sestri Levante og matlaging på Ex Convento dell’Annunziata et kloster fra 1469. Her lagde vi lunsj som var en blanding av pizza og focaccia med forskjellig fyll og som smakte veldig godt. Etterpå ble det vinsmaking og jeg fikk smake en veldig god lemonade som er lagd i nær området. Mens vi venta på at maten skulle bli ferdig gikk noen av oss tilbake på kjøkkenet og så at de som jobba der lagde en veldig god salat som vi gleda oss til å smake, skuffelsen ble stor da vi fant ut at den var til de ansatte.
De ansatte som var sammen med oss var to søstre og mannen til den ene, i begynnelsen var vi litt usikre på hvem han var gift med da begge kalte han «my husband». Da vi dro kalte vi han alle «my husband»
Etterpå gikk vi litt rundt i byen og bada før vi reiste hjem igjen.

Dag 7 var det fridag igjen og da var det ned på stranda. På kvelden var det avskjedsmiddag.

Dag 8 og hjemreisen sto for tur, men først rakk vi noen timer på stranda. På vei til flyplassen i Pisa rakk vi innom det skjeve tårnet i Pisa selv om det ikke sto i programmet, dette var noe alle var fornøyd med. Vi kom dessverre ikke opp i tårnet på grunn av lang kø og liten tid. Ser i årets program at Carpe Diem har lagt inn et stopp ved det skjeve tårnet i Pisa.
Det skjeve tårner er et frittstående klokketårn til katedralen i Pisa og er bygd av carraramarmor, det samme som operaen i Oslo. Marmor utbruddet ligger litt nord for Pisa, det syns godt fra motorveien.  Første bygge periode var fra 1173 til 1178, da hadde de bygd 3 etg og tårnet hadde allerede begynt å bli skjevt fordi fundamentet er kun 3 meter og er bygd på ustabil grunn. I 1272 startet bygningen opp igjen etter nesten 100 år med krig og da bygde de 4 etg i vinkel for å kompensere skjevheten. Så stoppet bygningen igjen. I 1372 begynte det siste byggetrinnet og det var klokketårnet.

Denne turen var også med Carpe Diem og ble bestilt hele 5 dager i forveien, så dette ble starten på «hopp på» turene mine, dvs turer bestilt noen dager før avreise.

Reisen begynte en dag i oktober med at vi var 22 stk som tok flyet fra Gardermoen til Marco Polo flyplassen i Venezia hvor vår reiseleder ventet på oss, så gikk ferden i buss til hotellet vårt i Treviso hvor vi skulle bo i tre netter.
Gamlebyen i Treviso kalles ofte for «lille Venezia» pga alle kanalene, byen er full av sjarm, små gater, vannmøller, venetianske murer og historie tilbake til middelalderen. Hovedkvarteret til bla Benetton, Geox og Diadora ligger her. Treviso ligger ca 30 km fra Venezia.

Da vi hadde sjekket inn gikk vi til torget og spiste lunsj før vi på egenhånd gikk rundt i gamlebyen, jeg som er så effektiv fikk sett mye av byen og var også en tur på utsiden av muren. På kvelden gikk vi ut for å spise god italiensk mat. I Treviso er det mange snirklete og små gater og siden jeg hadde sagt at jeg har retningssans og allerede hadde vært i området hvor vi skulle spise var det flere som spurte om jeg kunne følge de hjem etter middagen.

På dag 2 dro vi til Venezia og for min del ble det for tredje gang, de to første gangene var i 2004 i forbindelse med en gymnastikkfestival i Riccione/Rimini.
Vi gikk de snirklete gatene fra togstasjonen Santa Lucia til plassen ved kirken Chiesa di San Giacomo di Rialto med noen stopp underveis. Ved kirken møtte vi vår dansk/italiensk guide som guidet oss videre i området mot Markus plassen. Etter omvisningen ble det en gondoltur uten en syngende gondolier, min første og mest sannsynlig den siste da det ikke var så spennende. Så gikk vi inn og opp i Markus kirken og litt rundt omkring i byen.
Ja, vi så hotellet hvor George Clooney giftet seg i september 2014, hotell Aman Canal Grande.
På kvelden spiste vi middag i Venezia før vi tok vaporetto (vannbuss) og toget tilbake til Treviso.
Venezia, jeg kommer igjen!

Bøker hvor handlingen foregår i Venezia, dette er bare noen av dem.
Glassblåseren fra Murano av Marina Fiorato
En himmel av brev av Alyson Richman. Denne leste jeg fordi jeg skulle besøke Portofino i Italia.
Jordmoren fra Venezia av Roberta Rich
Døden i Venedig av Thomas Mann
Kjøpmannen i Venedig av William Shakespeare
Og alle fortellingene om Casanova

Dag 3 startet med en guidet tur i Treviso før turen gikk i buss langs prosecco vinruten. Første stopp var byen Conegliano hvor det ble en liten smake prøve av prosecco og hvor vi ruslet litt på egenhånd.
Det var her guiden vår syns jeg burde lære meg italiensk siden jeg har vært 7 (?) ganger i Italia. Har ikke lært med italiensk ennå.
I Conegliano ligger også Italias første vinskole Scuola Enologica som ble grunnlagt i 1876. Så gikk turen til den familie drevne vingården Ca dei Zago hvor Maria vartet opp med enkel og god mat (ost, italiensk salami, roastbiff, salat, chips og brød) og drikke før vi fikk en omvisning i hvordan vin lages. Vi spiste klementiner som nettopp var plukket.
På kvelden var det ut å spise i Treviso og jeg måtte nok en gang følge noen hjem ?

På dag 4 var det på tide å besøke et nytt land, Slovenia og Ljubljana, hvor vi skulle bo i to netter.
Først gikk turen til slottet Castello de Roncade i renessansestil fra 1500-tallet hvor vi fikk en omvisning på slottet og i hagen. Familien som eier slottet er vinprodusenter og nok en gang ble det smaksprøver av vått og tørt. Juicen jeg fikk servert var veldig god.
Deretter gikk turen til Trieste en by som nesten ikke har tilhørighet til Italia der den ligger for seg selv i øst. Byen som har vært en del av Østerrike-Ungarn og Italia er en havneby som har vært en sentral by i det europeiske kulturlivet.
Så gikk turen til Slovenias hovedstad Ljubljana, som av magasinet reiselyst ble kåret til Europas vakreste og mest undervurderte by i 2015. En koselig liten by som blir sammenlignet med Praha, jeg vet ikke da jeg ikke har vært i Praha.
I løpet av dagene vi var der besøkte vi Castle Hill fra 1500-tallet for å få en oversikt over byen, noen tok kabelbanen opp mens andre gikk, gamlebyen, Prešernov Trg (ingen skriveleif her) og broen Tromostovje (Triple Bridge). Vi spiste slovensk mat som var suppe i brød og pølser, veldig kraftig kost.

Dag 5 dro vi til Bled sjøen som ligger nordvest i Slovenia noen km fra Østerrike og 50 km fra Ljubljana. Her har det siden 1895 vært turister i de mange badeanleggene.
Tito bygde et hus her i 1947 når Slovenia var en del av Jugoslavia. Vila Bled er nå hotell.
Maria kirken fra 1700-tallet ligger på øya Bled i Bled sjøen og er Slovenias eneste øy. Husker jeg ikke feil tok jeg 28 bilder av kirka fra forskjellige vinkler ?
Bled borgen fra middelalderen ligger 139 meter over Bledsjøen og er i dag restaurant og museum, vi ble bussa nesten helt opp og så gikk vi ned. Jeg tror jeg tok 28 bilder av denne borgen også ?

Dag 6 gikk ferden mot Kroatia og Zagreb med buss, siden Kroatia ikke er medlem av Schengen så måtte vi gjennom passkontrollen både ut av Slovenia og inn i Kroatia.
Først stopp var Samobor en liten koselig by rett over grensen i Kroatia. Etter en liten rusletur hvor vi var innom Medičarna i Svjećarna Franjo Oslaković, familien som i flere generasjoner har lagd de tradisjonelle kakene Licitar for hånd, de selges som suvenir og de er for fine til å spises. Ferden våres endte så opp i vinkjelleren til familien Filipec hvor de produserer vinen Bermet som måtte smakes på, jeg fikk servert en veldig god hyllebærsaft og så fikk vi kjeks og ost. Etterpå fikk vi endelig smakt på kremsnita som ser ut som napoleonskake, jeg mener å huske at jeg ikke ble så imponert av smaken.
Da vi kom til Zagreb hadde vi noen timer fritid før vi gikk ut for å spise middag.

Dette er hva jeg skrev på Facebook denne dagen:
«Jeg er blitt kalt reiseleder nr 2 under neste hele turen pga retningssansen min, jeg får med meg mye info og jeg er overbevisende når jeg forteller noe selv om jeg ikke har peiling.
I kveld fikk jeg passet mitt påskrevet…
Når vi hadde sjekket inn på nytt hotell i dag og jeg var kommet på rommet så hørte jeg noen som ropte på meg, da sto ei i korridoren med sekken min som jeg hadde glemt i resepsjonen ?
Mens vi holdt på å sjekke inn kom en bort til meg og spurte om hvor torget var og jeg sa ut og til høyre. På kvelden fikk jeg høre at jeg hadde sendt de i feil retning ?
Jeg spurte om jeg kunne få en ny sjanse i morgen for å rette opp dagens feil men det får jeg ikke, men jeg kan få en siste sjanse ?»

Dag 7 ble det en guidet tur i Zagreb. Vi besøkte markedsplassen Dolac, Katedralen fra 1217 med tårn på 105 meter, gikk gjennom Stone Gate (Kamenita vrata) til St. Markus kirke fra 1256 med sine fargerike fliser, festningen Lotrscak hvor de hver dag kl 12:00 avfyrer et skudd med konfetti og tilslutt tok vi verdens korteste kabelbane ned til byen igjen, 66 meter, 64 sekunder og 120 år gammel.
Så var det lunsj og resten av ettermiddagen fri til shopping, museum ol. Vi var noen som besøkte en utstilling i en tunell som viste Kroatia sin historie frem til i dag, den hadde effekter som f.eks. lyd, lys og regn.
På kvelden var det avskjedsmiddag.

På dag 8 hadde vi noen timer fri før vi dro til flyplassen, jeg rakk å se litt mer av byen og shoppe litt. Flyturen ble en opplevelse da flyet fra Zagreb til København var 20 minutter forsinka så de 45 minuttene vi hadde på å bytte fly på Kastrup skrumpet inn, men noe flaks skal vi ha. Underveis fikk vi beskjed om at det flyet vi satt på skulle videre fra København til Oslo, så da vi landa måtte vi av flyet, gjennom passkontrollen siden Kroatia ikke er med i Schengen og så tilbake til det samme flyet, alt dette på 30 min. Vi landet på Gardermoen 15-20 minutter forsinka.

I desember 2017 var jeg på Kypros 2 ganger med 2 forskjellige grupper fra reiseselskapet Carpe Diem. Carpe Diem er et reiseselskap for single, men du kan godt være i et forhold men du får ikke lov til å reise sammen med partneren din på disse turene. Så når vi møtes på Gardermoen eller på ankomst stedet er vi alle sammen ukjente for hverandre og gode venner når vi reiser hjem igjen.

Den første turen var første uka i desember og den andre var ved års skifte
Begge turene ble bestilt 2 dager før avreise til rabatert pris da Carpe Diem hadde fått en avbestilling
Begge turene gikk til Pafos, men til to forskjellige hoteller som lå ved siden av hverandre
Begge turene hadde samme reiseleder som er kypriot og som snakker skandinavisk, en blanding av norsk, svensk og dansk
Begge turene hadde utflukter til de samme stedene
På begge turene var jeg yngst

Hotellene vi bodde på
http://www.athenaroyal-cbh.com/ Første turen og min favoritt

http://www.athena-cbh.com/ Barnevennlig og større enn Athena Royal Beach

Vi bodde på strandpromenade i Pafos, 2 km fra havna i Pafos. Langs strandpromenaden er det mange bade muligheter.
På første turen var det mange diskusjoner på hvor lang tid man bruker å gå fra hotellet og til havnen, vi fikk høre 30 min men det var ingen som klarte å gå den strekningen på under 40 min. På tur nr 2 kom jeg frem til følgende konklusjon, dersom du går fra hotellet alene, i litt tempo, uten å stoppe eller ta bilder tar turen 25 min.

Kypros har 340 soldager i året og jeg forstår godt at nordmenn tilbringer vintermånedene på Kypros. På min andre tur traff jeg ei sprek dame i 80 åra som jeg kjenner gjennom turn og hun hadde tilbragt de 16 siste vintrene på Kypros, hun var ikke i min gruppe.
Vinteren er som en norsk sommer opp mot 20 grader på dagtid, men ikke hver dag og under 10 grader på kvelden/natta.

Kypros er Middelhavets tredje største øy, geografisk så ligger øya i Asia men den tilhører Europa. Øya var under britisk administrasjon fra 1878 til 1960 så øya har fortsatt venstre kjøring og har mange engelske butikker. Øya ble delt i to, den greske og den tyrkiske delen, etter forsøk på statskupp 20. juli 1974 og man må ha pass for å passere grensen.

Vi var på 3 organiserte utflukter, Pafos, Nikosia og Akrotiri

Pafos
Vi besøkte Kongens grav som ligger noen kilometer utenfor Pafos, en gravplass fra oldtiden som er gravd ut i solid stein. Vi besøkte også St Pauls Pillar, her skal Paulus blitt bundet og pisket av romerne fordi han forkynnet kristendommen. Begge disse attraksjonene er UNESCO vernet.
Etterpå gikk turen til «The Place» hvor de selger lokale håndverk og produkter, her ble det noen smaksprøver av vått og tørt. Blant annet Loukoumi eller Turkish delight som er gele godis med melis.
Tilslutt gikk turen til House of Dionysos og House of Aeon som har noen av de flotteste og best bevarte mosaikken fra det andre århundret.

Nikosia
Nikosia er hovedstaden på Kypros og er som resten av landet delt i en gresk og tyrkisk del, hvor den greske delen er mer moderne enn den tyrkiske. Byen er delvis omringet av en venetiansk mur fra 16 år hundre hvor Famagusta porten er den største og mest imponerende av de tre portene i muren, port nr 2 er Paphos porten og port nr 3 heter Kyrenia.
Først gikk vi forbi Erkebiskopens palass som ble bygd på 1700-tallet og som fortsatt er i bruk, så gikk vi til St. Johns Cathedral som er veldig nøytral på utsiden og dekket med fargerike malerier av bibelhistorien på innsiden.
Så krysset vi grensen over til den tyrkiske delen, for å krysse grensa måtte vi vise passet to ganger hver vei og mellom vaktpostene er den grønne linjen, et slags ingenmannsland, som ingen eier og hvor alt kan vokse fritt.
Vi besøkte Sofia-katedralen som tidligere var en romersk katolsk kirke som nå er konvertert til Selimiye Mosque. Dette er den eldste og største gotiske kirken på Kypros. Så gikk vi videre til skysstasjonen Büyük Han fra 1572 som er den største og fineste skysstasjonen på Kypros. Her var det overnatting og salg av varer, i tillegg har den en moske midt på den åpne plassen.
Etterpå ble det masse god mat til lunsj før vi fikk litt tid på egenhånd på den greske siden. Jeg besøkte Ledra Museum observatory som ligger i 11 etg og har utsikt over Nikosia, Paphos gate og ruslet litt rundt i byen.

Akrotiri
Ligger på sør siden av Kypros, sørvest for Limasol og er militærbaseområde underlagt britisk jurisdiksjon og er dermed ikke en del av Republikken Kypros. Det finnes et slik området til på Kypros og det heter Dekelia og ligger sørøst nær Larnaka.
På Akroteri besøkte vi The Akrotiri Environmental Education and Information Centre hvor vi så på en film om dyrelivet rundt Akrotirisjøen, utstilling av naturen på Kypros og vi så flamingoer i Akrotirisjøen. Så gikk turen til Kostas hvor vi den ene gangen plukket appelsiner som vi tok med oss hjem og den andre gangen presset vi vår egen appelsinjuice. Begge gangene vi litt å spise og drikke. De dyrker også avokado, granateple, mandariner og oliven. Neste stopp var Kourion Ancient Amphitheater fra år 200 med plass til 3500 tilskuere og som fortsatt er i bruk, Eustolios’ villa, en privat residens fra år 400 med mosaikk og romersk bad med oppvarming under bakken og Akilles’ hus med masse mosaikk som forteller historier om de greske gudene.
Så var det på tide med litt lunsj på Kourion beach og som vanlig, masse god mat.
På vei hjem stoppet vi ved Afrodites stein, stedet hvor Afrodite steg i land.

Nyttårsaften ble feiret på hotellet med masse god mat, live musikk fra 1950-1980 tallet og dans. Da klokka slo 12 var det nedtelling fra 10 og slipp av ballonger som vi smalt. En feiring etter min smak, uten bråket av alle rakettene.

Hellige tre kongers dag, 6. januar. Tradisjon på Kypros denne dag er opptog og at presten kaster et sølv kors i vannet som menn dykker etter. Han som får tak i korset er Kypros lykkeligste mann det neste året.

På fridagene gikk jeg tur i nærområdet og til havnen, lå ved bassenget og leste og gikk en tur til de to butikk senterne som jeg fant, Kings Avenue Mall og Debenhams, begge ligger ca 40 min gange fra hotellet i hver sin retning. Det ble dårlig med shopping.

Bøker hvor handlingen foregår på Kypros, det finnes mange flere men det er disse jeg kommer på i farten
Soloppgang av Victoria Hislop
En vannmelon, en fisk og en bibel av Christy Lefteri
Helenas hemmelighet av Lucinda Riley